mandag 16. juli 2012

Selvmedlidenhet spiser selvinnsikt til frokost

Igår svevde jeg høyt, glad som bare det
Idag er jeg syk, og intet kan få meg til å le
Ligger her og slikker mine sår
Tror feberen vil herje i mange, mange år

Ingen kan ha det så ille som meg
Kanskje det er døden som har staket sin vei
Skulle gjerne hatt en dose med vennlig sympati
Jeg lider, jeg lider, på min smertefulle sti

Men ut av det blå en frisk dag kom
Hva var det jeg hadde bablet om?
Jeg er jo selveste sjefen
Og på opptur er det jeg som styrer leken

En ting er sikkert og visst
Jeg er ikke den som blir trist
Velger å se det positive i alt
Selvinnsikt på topp, den har aldri falt

Forstår meg ikke på disse
Som klarer å snuble i egen lisse
Selvmedlidenhet er ikke noe for meg
For jeg er alltid munter på livets glade vei


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar