Så redd
At
han ikke maktet
Å møte blikket sitt i speilet
Så redd
At dagslys
Så redd
At dagslys
Var blitt til fiende
Så redd
At ensomhet
Var blitt til venn
Så redd
At gleden
Ikke lenger stakk innom
Så redd
For å leve
Så redd
At ensomhet
Var blitt til venn
Så redd
At gleden
Ikke lenger stakk innom
Så redd
For å leve
Og så uendelig redd for å dø
Jeg kjente denne gutten
Nå kjenner jeg
Flere
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar