Sår blir til arr

Sinna mann kaster seg på
Freser og knuser, klar til å slå
Med muskler og sener så alt for rå
Farger han kroppen min gul og blå

Hans ord er nådeløs makt
Hele hans stolthet, hele hans prakt
Med ryggen rak og forakten intakt
Han velger sitt bytte, klar for jakt

Hva var det jeg sa?
Var jeg kanskje for glad?
Kan jeg gjøre deg blid?
Så jeg kan føle meg fri?

Nedtrykt og forrådt
Kroppen husker så alt for godt
Jeg har blitt en evig fange
Av lunefullhet og skremmende gange

Jeg mistet min frihet, min evne til å velge
Nå en voksen som ikke kan svelge
Alle disse år for kun å lære
At jeg aldri vil sveve i en vektløs sfære