Relasjoner

Mennesker
Kommer
Og går
I vår
Bane

Tilfeldig
Gledelig 
Planlagt
Påtvunget
Beleilig

Relasjoner
Og møte med individer
Beriker
Og påvirker
På ulikt vis

Det kan ta
Tid
Å forstå
Den dyrebare verdien
Av nettopp det

Angst kan ikke beskytte et barn

Jeg flyttet fra volden
Men tok angsten med meg
Den har holdt meg fanget siden

Jeg bråvåkner
Slik jeg har gjort
Hver natt
De siste fem månedene
Av graviditeten
Dyvåt av svette
Himmelhøy puls
Jeg hyperventilerer
Får ikke nok luft
Skriker alt jeg makter
Uten en lyd
Kun hamrende hjerteslag
Hodet i ferd med å ekplodere
Jeg er lammet av redsel
Tårene renner
Jeg hikster
For jeg vet
At jeg ikke klarer
Å beskytte det lille barnet
Inni meg

Frykten for
Akkurat denne natten
Har vært der hele tiden
Og nå står du her
I mitt utrygge hjem
Med ville øyne
Slik jeg har sett dem
Så mange ganger før
Med en langbladet kniv
Høyt hevet
I jerngrep
Som vil skjære
Tvers gjennom
Både meg
Og ditt ufødte barn
Jeg får ikke luft
Jeg får ikke puste
Det svartner for meg
Før jeg igjen våkner
Av mitt evige panikkmareritt

Keiser Alkohol

Høylytt latter, groviser og klåing
Avslører at Keiser Alkohol
Atter er vår gjest

Jeg smiler og ler med
Mens inni er alt hardt
Og skamfullt

Sylskarp visshet om
At neste fase
Er en helt annen

Jeg styrker beredskapen
Mot vekslingen av hissige anklager
Og rusens stakkarslige offerrolle

Mobiliserer for
Trøstende og
Avvæpnende ord

Inntil Keiser Alkohol
Kaster min snøvlete far
Under teppet

Og lille jeg etterlates
Til den alt for tunge drakampen
Mellom kjærlighet og avsky

Jons liv (til W)

gamle Jon
kunne se det meste
fra vinduet sitt

mennesker
fulle av følelser og behov
stanset stadig ved vinduet hans

der visste de
at de alltid
ble møtt av Jon som så

som
lyttet 
oppmuntret
forsto
respekterte
anerkjente
løftet

som
var blottet for krav
og forventninger

gamle Jon ønsket
å være medmenneske
for dem som stoppet opp

ville noen
noengang
kikke inn
og se ham
der han satt
med sine egne
følelser og behov?

Meningsløs død

Han farget brutalt denne dagen rød
En verden i smerte av meningsløs død

Evige spørsmål, igjen og igjen
Kom tilbake til meg, kjæreste venn

Drømmene stormer i fredfullt vann
Sjelevenner som gjør alt det de kan

Noen kaller meg sterk, men jeg er ikke det
Når jeg tenker på dem som ble slaktet ned

Jakke fra Fretex og lua på snei

Glad og fornøyd jeg slentrer i vei

Ingen bekymring i hodet har jeg

Jakke fra Fretex og lua på snei

Rekker akkurat trikken, gir penga til deg

Prøver å tulle og traller Hei hei

Men du bare bjeffer og kjefter til meg

Kaffe vil gjøre underverk nå

Blir pumpa av damer så sinte og brå

Stikker innom på hjørnet og traller Hei hå

Blunker til jenta som nok vil forstå

Smiler og spør Er det kaffe å få?

Men jenta er tverr og freser La gå

Haster avgårde med Takk skal du ha

Tenker at dette skal nok gå bra

Mitt muntre humør skal ingen få ta

Og fortsetter lett med mitt glade Trala

Men kaffen er kald, det kjenner jeg da

Selv jeg har en grense, men den er langt herfra

Jeg kjente en gutt

Så redd

At han ikke maktet

Å møte blikket sitt i speilet

Så redd
At dagslys

Var blitt til fiende

Så redd
At ensomhet
Var blitt til venn

Så redd
At gleden
Ikke lenger stakk innom

Så redd
For å leve

Og så uendelig redd for å dø

Jeg kjente denne gutten

Nå kjenner jeg 

Flere

Jeg ser deg

Jeg ser
Din lute kropp
Dine dype furer
Ditt unnvikende blikk

Jeg ser
Din herjede kropp
Som strever
Og rives i filler

Jeg ser
Din utslitte kropp
Og restene
Etter dagens kamp

Jeg ser
Din tapre kropp
Som vet
At det ikke er over

Jeg ser
Din hvileløse kropp
Som ikke makter
Å fange søvnen

Jeg ser
Din uknekkelige kropp
Ditt nydelige sinn
Din uendelige styrke

Jeg ser deg
Men du ser ikke meg

Riktig filter

Hvis jeg brukte riktig filter

Ville jeg ikke sagt

De ordene

Som jeg ikke kan ta

Tilbake

Hvis jeg brukte riktig filter

Ville jeg ikke tenkt

De tankene

Som farget opplevelsen

Grå

Hvis jeg brukte riktig filter

Ville jeg ikke påstått

At det du sa

Var galt

Igjen

Hvis jeg brukte riktig filter

Ville jeg ikke klandret

Meg

For alt

Jeg ikke klarer

Hvis jeg brukte riktig filter

Ville jeg møte

Deg

Og Meg

På en annen måte

Videre

Kom latter

Velkommen
Fortryllende, deilige og befriende latter
Omfavner fasettene i dine mangeformede hatter
Ta meg med
La meg ri din kraft
Brusende, berusende
Om du er av silke, strie eller taft
Kilende bobler som vil opp
Opp, opp, opp og sveve
En herlig nyanse i det å leve

Fang gleden

Kan man fange gleden?
Famlende
Forsiktig
Smyge hendene rundt
dens ubestemmelige form
Kjærtegne
Uten å eie

Eller gripe den
Hurtig
Svelge den hel
Ruse seg
på dens magiske virkning
La den fylle hele seg
Før den forsvinner
Like raskt som den kom

Selvmedlidenhet spiser selvinnsikt til frokost

Igår svevde jeg høyt, glad som bare det
Idag er jeg syk, og intet kan få meg til å le
Ligger her og slikker mine sår
Tror feberen vil herje i mange, mange år

Ingen kan ha det så ille som meg
Kanskje det er døden som har staket sin vei
Skulle gjerne hatt en dose med vennlig sympati
Jeg lider, jeg lider, på min smertefulle sti

Men ut av det blå en frisk dag kom
Hva var det jeg hadde bablet om?
Jeg er jo selveste sjefen
Og på opptur er det jeg som styrer leken

En ting er sikkert og visst
Jeg er ikke den som blir trist
Velger å se det positive i alt
Selvinnsikt på topp, den har aldri falt

Forstår meg ikke på disse
Som klarer å snuble i egen lisse
Selvmedlidenhet er ikke noe for meg
For jeg er alltid munter på livets glade vei

Så godt at du kom

Du er her
Hos meg
Nå
Glad og sterk
Stryker meg mildt
Tar tak i meg varsomt
Får blodet til å bruse
Du tenner gnister
Jeg vokser
Blir lettere
Løfter blikket
Møter ditt
Så godt at du kom
Jeg trengte deg nå
Kjæreste Håp

En ufarget dag

En tidlig morgen, en ufarget dag

Det er noens sjanse til å fylle på, lag for lag

Kåre i parken ønsker kun kaffe og bok

Få lov til å være i fred fra en plagsom snok

Lykken stryker det lille barnets kinn

Mens i huset over gaten slipper gleden aldri inn

Fru Jensen søker trøst i hver tår hun tar

Og forbanner skjebnen for hvert øre hun ikke har

Lise våkner til sin elskedes nynning fra badet

Hun haster avgårde i det hun vinker hadet

Solen lar seg ikke skremme av gardiner som henger ned

Uskyldig varme med optimistisk budskap om fred

Kjell Magne er klar for en ny dag på jobb

Han rapper det han kan fra enhver motbydelig snobb

Har forakt for dem som stresser i vei

Uten tid til et smil eller et vennlig "hei"

Frida har vært våken lenge allerede

Tiden før gamlehjemmet har blitt hennes glede

Hun vil gjøre dagen helt spesiell

Med forføreriske minner fra en stjerneklar kveld...

Lille Petter ser forventningsfullt opp

På pappa som tømmer sin første kopp

Han vet nøyaktig hvor teltet skal stå

Og han gleder seg til natten, allerede nå

Smertehelvete

Syre pumper rundt i kroppen.
Etser seg vei, mens alarmene hyler.
Smertehelvete har igjen gjort sin entre.

Hvem faen slapp ham inn?
Tryglet jeg ikke nok sist?
Om at han aldri fikk komme tilbake?

Men Smertehelvete frykter ingen.
Han næres mens jeg tæres.
Bryter meg langsomt ned.

Smerte. Kun smerte.
Det betyr at jeg ikke er død.
Enda...